Olga Tobreluts

Keiser og Galilæer

Storgata 95

22. juni 2012 - 30. september 2012

10:44
Mari Hildung

Keiser og Galilæer, den store visuelle kunstneren Olga Tobreluts (1970-) sin billedserie, henter sin inspirasjon fra Ibsens skuespill med same navn fra 1873. Tobreluts sitt valg av skuespill støtter Ibsens kommentar om dette dramaet som hans hovedverk, i grell contrast til stykkets historiske resepsjon. Tobreluts er sterkt tiltrukket av Keiser og Galilæer på grunn av den viktige rollen historie og ideologi spiller i dette stykket. Handlingen fremhever et avgjørende øyeblikk i Europas historie: Keiser Julians liv og keiserdømme fra 332-363, tiden da konflikten mellom hellinismen og kristendommen nådde sitt klimaks. Denne konflikten gjenspeiler også kampen mellom det skapende og det mystiske kontra det ordentlige og det rasjonelle – kreftene Nietzsche kalte dionysiske og apollinske, striden som også utspiller seg mellom Odile og Odette i Tsjaikovskijs Svanesjøen. Tobreluts ser også en slående parallell mellom Ibsens Julian og Kong Ludwig II av Bayern (1845-1886), Europas rojale mesen og nasjonen der stykket hadde premiere i 1896. Den romerske keiseren og den tyske kongen er ansett som forkjempere for kunsten. Tobreluts bilder og Ibsens skuespill forsvarer kunsten herredømme.

Tematikken i Ibsens skuespill viser seg i Tobreluts sine klassiske og kristne motiver, i det anakronistiske tidsbildet og i den eksperimentelle formen. Hennes anakronismer smelter sammen fortid, nåtid og fremtid, hennes mange utfyllende sammenstillinger av par og triptyker står som paralleller til dualiteten og det tredje riket i Ibsens drama, og hennes digitale manipulasjon kommenterer og utfordrer tradisjonelle kunstformer som maleri og foto på same måte som Ibsens stykke tilbyr fortolkninger av hans egne kilder.

Ibsen tilbyr et historisk drama som gjengir det indre liv og tidsånden i både Romerriket i det 4. århundre og Europa i det 19 århundre. Tobreluts’ visuelle kunst mediterer over Ibsens skuespill og vår egen tid: Ideologisk konflikt tilhører dagens samfunn, sekularisering og religion er fremdeles motpoler, kunstens autonomi er under konstant press. Tobreluts sine anakronistiske trekk viser til den komplekse sammenhengen mellom historie, modernitet og fremtid, akkurat som den surrealistiske tendensen antyder en higen etter å forsone indre liv og sosial orden når livet synes absurd. Hennes svært manipulerte visjoner av historiske åsteder og kunstneriske verk hinter om fornyelse, forfalskning og fornektelse av historien. Røntgenaktige bilder indikerer nye typer teknologi i historieforskningen, men også dagens kirurgiske statsovervåkning av individet. Akkurat som Ibsens og Tobreluts sin tid, er vår tid også en tid i forandring.

Tobreluts sine fascinerende bilder i Keiser og Galilæer gjenoppliver og belyser Ibsens store skuespill og reflekterer over verdens drama i vår egen tid.

Ruben Moi, University of Tromsø