Om museet


Perspektivet Museum er en stiftelse opprettet i 1996, med formål å formidle og utvikle kunnskap som basis for forståelse for sammenhenger i tilværelsen, skape toleranse for kulturelt mangfold og bidra med alternative perspektiver på kultur og samfunn.

Perspektivet Museum har markert seg som et aktivt miljø for samtidsdokumentasjon og formidling. Museet er en del av det nasjonale museumsnettverket, og deltar i nettverk for minoriteter og kulturelt mangfold.

Ved opprettelsen ble Troms Folkemuseum og samlingene ved Tromsø bymuseum tatt opp i den nye stiftelsen. I tillegg til hovedbygningen i sentrum av Tromsø, eier museet to friluftsanlegg med til sammen 24 antikvariske bygg som inngår i sommersesongens formidlingsprogram. Samlingenes omfang og innhold gjenspeiler derfor Tromsø og omegns museumshistorie fra 1950-tallet og framover.

I 2004 åpnet museet i Storgata 95, et fredet patrisierhus fra 1838, som fra 1911 og i 90 år framover var Folkets Hus med et mangfold av aktiviteter og funksjoner. I 2005 ble Perspektivet Museum eier av den vakre trebygningen som ligger nord i Gågata.

Inspirert av aktuelle problemstillinger og Tromsøs nyere historie, driver Perspektivet Museum en prosjektbasert virksomhet, der museets løpende dokumentasjoner gir stoff til utstillinger og annen formidling. Fokus på museet som medium har plassert museumsutstillingen i sentrum for teoretisk og praktisk utforskning. Intensjonen om å være synlig tilstede i den offentlige samtalen styrer innsamling, bevaring, forskning og kommunikasjon.

Visning av fotografi innen den dokumentariske sjangeren er en sentral virksomhet ved museet, hvor aktuelle problemstillinger og begivenheter står i sentrum for samtale og debatt.  Det er i årenes løp utviklet et bredt, internasjonalt samarbeid med byråer og fotografer.

Perspektivet Museum er innvevd i Tromsøs øvrige kultur- og samfunnsliv gjennom deltakelse i årlige arrangementer og utstrakt samarbeid med ulike aktører og miljøer i byen og distriktet omkring.

Intervju med direktør Astri Fremmerlid i tidsskriftet DANSKE MUSEER.

Ansatte

Aslaug Eidsvik

Administrativ leder (kons. direktør)

+47 77 60 19 15

aslauge@perspektivet.no

ASTRI FREMMERLID

Utstillingsansvarlig/Kurator

+47 77 60 19 13

astrif@perspektivet.no

CAMILLA ERENIUS

Leder for formidling (i permisjon)

+47 77 60 19 17

camillae@perspektivet.no

formidling@perspektivet.no

HEDVIG ØLMHEIM

Skrankeansvarlig og formidler (vikar)

+47 77 60 19 10

hedvigo@perspektivet.no

HILDE SØRSTRØM

Samlingsforvalter (prosjektstilling)

+47 77 60 19 18

hildes@perspektivet.no

fotoarkiv@perspektivet.no

INGUNN STEIRO

Skrankeansvarlig (i permisjon)

+47 77 60 19 10

ingunns@perspektivet.no

MARIANNE A. OLSEN

Konservator

+47 77 60 19 12

marianneo@perspektivet.no

MARI HILDUNG

Fotograf

+47 77 60 19 14

marih@perspektivet.no

ODDVAR KRISTOFFERSEN

Vaktmester

+47 91 34 84 47

drift@perspektivet.no

Lise Rebekka Paltiel

Prosjektmedarbeider formidling

+47 77 60 19 17

lisep@perspektivet.no

André Enger Aas

Museumsvert

+47 77 60 19 10

Sofie Robberstad Martinsen

Museumsvert

+47 77 60 19 10

MATHILDE L. MORTENSEN

Museumsvert

+47 77 60 19 10

Styret

Styret:
Morten Skandfer, styreleder (oppnevnt av Tromsø Kommune)
Rebekka Brox Liabø, nestleder (oppnevnt av Tromsø Kommune)
Britt Kramvig (oppnevnt av Tromsø Kommune)
Sara Holthe Jaklin (oppnevnt av Tromsø Kommune)
Henning Hovlid Wærp (oppnevnt av Tromsø Kommune)
Mari Hildung (valgt av ansatte)

Varamedlemmer:
Terje Håkstad (oppnevnt av Tromsø Kommune)
Tone Bleie (oppnevnt av Tromsø Kommune)
May Tordis Simonsen (oppnevnt av Tromsø Kommune)
Milan Dunderovic (oppnevnt av Tromsø Kommune)
Saynab Mohamud Mikalsen (oppnevnt av Tromsø Kommune)
Marianne Olsen (valgt av ansatte)

Samfunnsrolle

Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum

Mangfoldige Tromsø gir rikelig stoff til ulike eller motstridende perspektiver på samfunn, kulturer og livsførsel. Tromsø-regionen er et pluralistisk samfunn; det er kulturelt, språklig, religiøst og etnisk sammensatt. Byen vokser stadig, den tiltrekker seg nye mennesker fra fjernt og nær og har i dag mer enn 130 ulike nasjonaliteter representert.

Kontakten mot nordøstområdene har til alle tider satt sitt preg på Tromsø-regionen. Kvenenes innvandring fra Finland, handelen med russiske pomorer og samenes sesongmessige vandringer mot kysten ga denne regionen tidlig et internasjonalt preg. Også byens status som ”porten mot ishavet”, til viktige fangstområder og fiskeriressurser, tiltrakk seg folk fra ulike nasjoner.

Det finns mange fortider, mange historier som viser variasjon, mangfold og motsetninger. Perspektivet Museum vinkler historiske og samtidige tema på en slik måte at kontraster i verdier, holdninger og livssyn kommer fram. Presentasjonen av ulike fortider eller ståsteder kan forhåpentligvis bidra til forståelse og respekt for at andre har et annet virkelighetsbilde enn det man selv har.

Perspektivet Museum henter inspirasjon fra den pågående samfunnsdebatten og involverer seg i ulike tema basert på samtidsdokumentasjon og kommunikasjon gjennom utstillingsmediet. Enkeltindividers fortellinger fra ofte svært ulike posisjoner, men med et samlende tema som utgangspunkt, ligger til grunn for museets større utstillinger. For å redusere utstillingen som tradisjonell undervisningsarena, styrke refleksiviteten og oppmuntre til meningsutveksling og undring, involverer Perspektivet Museum kunstnere innenfor ulike sjangere i dokumentasjon og utstillingsproduksjon. Idéutvikling og planlegging skjer med deltakelse både fra forskere, kunstnere og kuratorer i og utenfor museet gjennom workshops.

Om man betrakter museet som et lokalt akademi ligger fokus på ståsteder heller enn geografiske territorier som grunnlag for personlig og kulturell identifikasjon. Ideelt sett kan museet presentere alternative fortolkninger og historier enn de som dominerer mediebildet, og dermed få oss til å undres over eget liv og vår plass i samfunnet.

Storgata 95

Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum

Perspektivet Museum holder til i Mackgården, et fredet patrisierhus fra 1838, som svært mange tromsøværinger har et forhold til. I 90 år, fra 1911-2001, var bygningen kjent under navnet Folkets Hus. Her foregikk alt fra politiske agitasjonsmøter, sjakkturneringer, kafédrift, organisasjonsarbeid, jubileer og bryllup, eldretrim og rockekonserter. Før arbeiderbevegelsen overtok, var Mackgården et av byens fornemste bolighus for handelsmenn og direktører. I sin ungdom bodde den kjente forfatteren Cora Sandel her noen år med sin familie.

Den staselige empiregården rommer i dag helårlig museumsdrift med utstillinger over tre plan, Café Cora og en liten museumsbutikk, samt kontorer, lagre og verksted.

Folkeparken

_DSC6764

På sørspissen av Tromsøya ligger Folkeparken og det tidligere Troms Folkemuseum. Anlegget har en vakker beliggenhet i byens mest populære utfartsområde.

Siden 1998 har Kvitnesgården og Stornaustet vært åpne for publikum i sommersesongen. Perspektivet Museum søker gjennom utstillinger og arrangementer å skape et trivelig og interessant miljø med utgangspunkt i den gamle kystkulturen. Befolkningens kontakt med verden utenfor har satt sitt synlige preg på den materielle kulturen, og museet har derfor valgt et internasjonalt perspektiv på utstillinger og annen formidling.

Friluftsmuseet i Folkeparken er fylkets eldste og består av tretten hus fra Tromsø og distriktet omkring. Troms Folkemuseum, etablert i 1952, bygde opp anlegget i løpet av en tredveårsperiode, godt hjulpet av sine entusiastiske medlemmer i Troms Folkemuseumslag.

Kvaløyveien deler museumsområdet i to «tun». Ved sjøen ligger Kvitnesgården sammen med Stornaustet og bygninger som i sin tid ble flyttet fra Tromsø sentrum. På oversiden av veien er Mortengården blitt sentrum i ei husklynge på seks tømmerhus. Nede ved sjøen ligger Engenesnaustet med båter og redskap fra 1800-tallet.

Kvitnesgården

Kvitnesgården fra 1826 var opprinnelig hovedbygning på handelsstedet Kvitnes på Vanna (Vannøya) i Nord-Troms. Her får publikum et innblikk i livet på de gamle handelsstedene i Nord-Norge. De var økonomiske og sosiale sentre, åpne for impulser fra den store verden. Utstillingen ”De kjære vesener” handler om unge ugifte kvinner på væreiergårdene slik de skildres i litteraturen, mens ”Klunkestua” viser en rekonstruert finstue fra slutten av 1800-tallet.

Stornaustet

I Stornaustet står de to velbrukte fembøringene ”Merkur” og ”Drauen” som midtpunkter i  utstillingen «In Cod We Trust». Utstillingen fokuserer på kvinnenes innsats foran lofotfisket i eldre tid, og på den internasjonale handelen med klippfisk og tørrfisk som råstoff i fremmede lands mattradisjoner. Bildespillet ”Fiskelykke” tar publikum med på lofotfiske i en rekonstruksjon av ”Drauen”.

Mortengården

Mortengården kommer fra Straumshamna på Kvaløya. Huset har fått navn etter Morten Andreassen, født 1876, som var den siste av sin slekt som bodde i Straumshamna. Husets eldste del er ei lita toroms-stue oppført i andre halvdel av 1700-tallet. I gode år rundt 1850 ble Mortengården laftet opp i to etasjer, den fikk nytt kammers, ytre panel og en vakker dørportal i empirestil med initialer og årstall. Slik huset framstår i dag er det en typisk representant for den såkalte midtgangstuen. Skal vi bedømme etter størrelsen, må jordbruk og fiskeri ha gitt god avkastning for byggherre Hans Simon Kristoffersen. Mortengården var bebodd til 1950-tallet. Den ble deretter overtatt av Troms Folkemuseum og ført opp i Folkeparken som en av de første bygningene som kunne vises fram for interesserte.

Straumen Gård

Foto: Mari Hildung/Perspektivet Museum

Straumen gård ligger vakkert til i Straumsbukta på Kvaløya, ca. 3,5 mil fra Tromsø sentrum. Gården hadde en gunstig beliggenhet i forhold til ressurser på land og sjø. Herfra foregikk både post- og godsekspedisjon, den ble også et sentralt samlingssted for folk i bygda og i en periode ble det holdt skole i stua.

Straumen gård består av ti bygninger, de fleste ført opp rundt midten av 1800-tallet. På rekke langs fjæra ligger husene for folk og matstell, mens fjøs, stall og låve ligger i ytterkant av tunet. Sjøhusene som hørte til anlegget, to naust og en sjå, er dessverre borte. Gården er tilsynelatende ikke blitt delt opp, slik at den gamle tunformen er bevart. Derfor kan vi glede oss over et usedvanlig kulturminne, et nesten intakt gårdsanlegg som i tillegg har fått beholde redskaper og inventar fra den gang det var liv i husene.

På 1960-tallet ble gårdsdrifta lagt ned og gården etter hvert solgt til Troms Folkemuseum. Museet overtok Bensjordstua fra nabogården og førte denne opp på eiendommen. Ved hjelp av offentlige tilskudd og stor dugnadsinnsats fra lokalbefolkningen, ble det vakre gårdsanlegget restaurert og tatt i bruk som lokalmuseum for arrangementer, omvisninger og levendegjort undervisning.