Samlinger
PEM’s samlinger kan grovt sett deles i to hovedgrupper; gjenstander, fotografier og arkivalia overtatt fra Tromsø bymuseum og Troms Folkemuseum som utgjør museets eldre materiale (1750 – 1950). Senere tilvekster basert på virksomheten etter 2000 reflekterer museets fokus på samtid og nær fortid. De eldre samlingene var ved overtakelsen i dårlig forfatning og kun en liten del var katalogisert. PEM har store utfordringer i tilknytning til profesjonell ivaretakelse av samlingene.
I strategiplan for de nærmeste årene har fotosamlingene første prioritet. Siden 2000 er særskilt følsomt og interessant fotomaterial bitt sendt til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana for digitalisering og oppbevaring. Antall kulturhistoriske fotografier i museets eie, inklusive egne opptak i perioden 1995 – 2009, er grovt kalkulert til ca 30 000 bilder. I tillegg kommer en stor donasjon i senere tid, bestående av omtrent 350 000 eksponeringer. Fotosamlingen er med andre ord av betydelig størrelse og gir et unikt innblikk i Tromsø bys historie fra 1800-tallet og fram til i dag.
Dokumentasjon
PEM dokumenterer, forsker og samler med utgangspunkt i museets formidlingsplaner og profil som dialogarena i et multikulturelt samfunn. Spørsmål om hva som skal samles inn betraktes ikke isolert, men er vevd inn i museets formidlingsstrategier. Samtidig reflekterer samlingene dokumentasjonsprosjektets særskilte problemstillinger, kunnskapsproduksjon og målsetting. Museenes klassiske spørsmålsstilling omkring objektenes representativitet eller relevans for framtidens forskere, har sånn sett liten aktualitet. Derimot er objekter, fotografier, film og dokumenter som beskriver dette museets praksis, metoder og mål, å anse som en museologisk sett interessant samling. PEMs innsamlingsplan innbefatter med andre ord dokumentasjon av egne hovedutstillinger og formidling, basert på museets grunnleggende virksomheter styrt av prosjektene.
PEMs samlingsplaner er under løpende revisjon, mens planenes grunnleggende idé som knytter samlinger til museet som medium (utstillingsprosjekter), via dokumentasjon/ forskning/kunnskaps- utvikling, står fast. Ytre omstendigheter kan skape endringer i samlingspolitikken, som for eksempel da PEM ble eier av Storgata 95 som var forfatteren Cora Sandels hjem i ungdomsårene.
Tilvekst i perioden 2009 – 2011 vil i hovedsak referere seg til pågående dokumentasjon i dette tidsrommet.
Annen innsamling
Innsamling utenfor dokumentasjonsprosjektene skal skje i forhold til følgende temasamlinger:
• Forfatteren Cora Sandel (Sara Fabricius)
• Materiale i tilknytning til forholdet Tromsø – Nordvest-Russland
• Interiørutstillinger ved friluftsmuseene
Det må foreligge særskilt begrunnelse for å ta i mot øvrig materiale, som for eksempel i tilknytning til prosjektenes hovedutstillinger.
Cora Sandel-samlingen
I 2002 flyttet PEM inn i Storgata 95, hvor familien Fabricius bodde til leie med sine tre barn, blant annet Sara som senere ble forfatter under pseudonymet Cora Sandel. I Cora Sandels forfatterskap lar hun ved flere anledninger fortellingen utspille seg i ”en småby i nord”, sannsynligvis med Tromsø som modell. I 2004 åpnet PEM i sine nye lokaler i Storgata 95 med en mindre utstilling om Cora Sandel som eneste basisutstilling. I løpet av årene er det utviklet et godt og nært samarbeid med Sara Fabricius sin sønn, Erik Jönsson, slik at Cora-samlingen er en aktiv samling med tilvekster.
Samlingen skal reflektere Sandels liv og kunst som maler og forfatter. Den omfatter gjenstander, fotografier, bokutgivelser, brev, dokumenter og skisser.
Tromsø – Nordvest-Russland
Ved konsolideringen av museer i Tromsø, overtok PEM fra to eldre lokalmuseer en interessant samling av gjenstander fra pomortiden. Samlingen inneholder mest gaver fra pomorene til sine forretningsforbindelser i Tromsø og er unik i sitt slag. Det foreligger egen protokoll over den russiske samlingen, som er gjennomgått av førstekonservator Galina Babajants ved Statens Etnografiske Museum i Leningrad, deretter har etnolog Anne Louise Christensen kommet med supplerende opplysninger. Utfyllende informasjon er også kommer fra kulturforsker Aleksandr Davydov før kunsthistoriker Caroline Serck-Hanssen gjennomgikk samlingen i tilknytning til utstillingen ”Flytende Russisk. Sjøfolk fra øst møter Tromsø”.
Tromsøs nære forbindelser til sin nabo i øst har lange tradisjoner, og fra 1990-tallet har denne kontakten igjen blitt en del av denne byens liv. PEM har gjennomført flere dokumentasjoner/utstillinger der nyere materiale omhandler dette forholdet; ”Untermensch” – om de russiske krigsfangene i Tromsø-området under siste verdenskrig, ”Flytende Russisk-Sjømenn fra øst møter Tromsø”, Duodji i Lovozero/Kola og reindrift på Storelandstundraen som del av pågående dokumentasjon. Totalt har Russland-samlingene en interessant bredde.