Om Perspektivet Museum
Perspektivet Museum (PEM) er en stiftelse opprettet i 1996, med formål å formidle og utvikle kunnskap som basis for forståelse for sammenhenger i tilværelsen, skape toleranse for kulturelt mangfold og bidra med alternative perspektiver på kultur og samfunn.
PEM er en ung institusjon som har markert seg som et aktivt miljø for samtidsdokumentasjon og formidling. Museet er en del av det nasjonale museumsnettverket, og deltar i nettverk for minoriteter og kulturelt mangfold og i nettverk for samtidsdokumentasjon og forskning.
Ved opprettelsen ble Troms Folkemuseum og samlingene ved Tromsø bymuseum tatt opp i den nye stiftelsen. I tillegg til hovedbygningen i sentrum av Tromsø, eier museet to friluftsanlegg med til sammen 24 antikvariske bygg som inngår i sommersesongens formidlingsprogram. Samlingenes omfang og innhold gjenspeiler derfor Tromsø og omegns museumshistorie fra 1950-tallet og framover.
I 2004 åpnet museet i Storgata 95, et fredet patrisierhus fra 1838 som fra 1911 og 90 år framover fungerte som Folkets Hus. I 2005 ble PEM eier av den vakre trebygningen som ligger nord i Gågata.
Inspirert av aktuelle problemstillinger og Tromsøs nyere historie, driver PEM en prosjektbasert virksomhet, der museets løpende dokumentasjoner gir stoff til utstillinger og annen formidling. Fokus på museet som medium har plassert museumsutstillingen i sentrum for teoretisk og praktisk utforskning. Intensjonen om å være synlig tilstede i den offentlige samtalen styrer innsamling, bevaring, forskning og kommunikasjon.’
Formidling av fotografi innen den dokumentariske sjangeren er et viktig virksomhetsfelt ved museet, og det er i årenes løp utviklet et bredt, internasjonalt samarbeid omkring visning av fotografi av høg kvalitet.
PEM er innvevd i Tromsøs øvrige kultur- og samfunnsliv gjennom deltakelse i årlige arrangementer og utstrakt samarbeid med ulike organiserte og uorganiserte miljøer i byen og distriktet omkring.
PEM er vertskap for ”Museologisk Salong” i samarbeid med Universitetet i Tromsø, noe som reflekterer museologi som sentralt fagfelt i museet.
Ansatte
Camilla Erenius
Leder for formidling og kommunikasjon
Tel. +47 77 60 19 17
Yngvil Kreutzer Johnsen
Skrankemedarbeider
Tel. +47 77 60 19 10
Filosofi
Perspektivet Museum (PEM) henter inspirasjon fra den pågående samfunnsdebatten og involverer seg direkte i ulike tema gjennom samtidsdokumentasjon og dialog. Vi mener at museet skal være en viktig arena for aktuell kunnskapsformidling, debatt og samtale, og at museenes styrke ligger i å forene dypere innsikt med formidling til folk flest. Museet som lokalt akademi setter snarere fokus på ståsteder enn geografiske territorier som grunnlag for personlig og kulturell identifikasjon. Ideelt sett kan museet presentere alternative fortolkninger og historier enn de som dominerer mediebildet, og dermed få oss til å undres over eget liv og vår plass i samfunnet.
Mangfoldige Tromsø gir rikelig stoff til ulike eller motstridende perspektiver på samfunn, kulturer og livsførsel. Tromsø-regionen er et pluralistisk samfunn; det er kulturelt, språklig, religiøst og etnisk sammensatt. Det tradisjonelle innslaget av samer er godt synlig også i dag, det samme gjelder russerne, som er en av de største innvandrergruppene. Byen vokser stadig, den tiltrekker seg nye mennesker fra fjernt og nær og har i dag mer enn 110 ulike nasjonaliteter representert.
Kontakten mot nordøstområdene har til alle tider satt sitt preg på Tromsø-regionen. Kvenenes innvandring fra Finland, handelen med russiske pomorer og samenes sesongmessige vandringer mot kysten ga denne regionen tidlig et internasjonalt preg. Også byens status som ”porten mot ishavet”, til viktige fangstområder og fiskeriressurser, tiltrakk seg folk fra ulike nasjoner.
Det finns mange fortider, mange historier som viser variasjon, mangfold og motsetninger. PEM vinkler historiske og samtidige tema på en slik måte at kontraster i verdier, holdninger og livssyn kommer fram. Presentasjonen av ulike fortider eller ståsteder kan forhåpentligvis bidra til forståelse og respekt for at andre har et annet virkelighetsbilde enn det man selv har.
Storgata 95
Perspektivet Museum holder til i Mackgården, et fredet patrisierhus fra 1838 som svært mange tromsøværinger har et forhold til. I 90 år, fra 1911-2001, var bygningen kjent under navnet Folkets Hus. Her foregikk alt fra politiske agitasjonsmøter, sjakkturneringer, kafédrift, eldretrim og rockekonserter. Før arbeiderbevegelsen overtok, var Mackgården et av byens fornemste bolighus for handelsmenn og direktører. I sin ungdom bodde den kjente forfatteren Cora Sandel her noen år med sin familie.
Den staselige empiregården rommer i dag museets administrasjon med de ansattes kontorer, utstillinger over tre plan, Café Cora og en liten butikk med postkort, bøker, gaver o.l.
Folkeparken
På sørspissen av Tromsøya ligger Folkeparken og det tidligere Troms Folkemuseum. Anlegget har en vakker beliggenhet i byens mest populære utfartsområde.
Siden 1998 har Kvitnesgården og Stornaustet vært åpne for publikum. Perspektivet Museum søker gjennom utstillinger og arrangementer å skape et trivelig og interessant miljø med utgangspunkt i den gamle kystkulturen. Kystbefolkningen kontakt med verden utenfor har satt sitt synlige preg på den materielle kulturen, og museet har derfor valgt å se kystkulturen i et internasjonalt perspektiv.
Friluftsmuseet i Folkeparken er fylkets eldste og består av tretten hus fra Tromsø og distriktet omkring. Troms Folkemuseum, etablert i 1952, bygde opp anlegget i løpet av en tredveårs-periode, godt hjulpet av sine entusiastiske medlemmer i Troms Folkemuseumslag.
Kvaløyveien deler museumsområdet i to «tun». Ved sjøen ligger den vakre Kvitnesgården sammen med Stornaustet og bygninger som opprinnelig hørte til i Tromsø. På oversiden av veien er Mortengården sentrum i ei husklynge på seks tømmerhus. Nede ved sjøen ligger Engenesnaustet med båter og redskap fra 1800-tallet.
Kvitnesgården fra 1826 var opprinnelig hovedbygning på handelsstedet Kvitnes på Vanna (Vannøya) i Nord-Troms. Her får publikum et innblikk i livet på de gamle handelsstedene i Nord-Norge. De var økonomiske og sosiale sentre, åpne for impulser fra den store verden. Utstillingen ”De kjære vesener” handler om unge ugifte kvinner på væreiergårdene slik de skildres i litteraturen, mens ”Klunkestua” viser en rekonstruert finstue fra slutten av 1800-tallet.
I Stornaustet står de to velbrukte fembøringene ”Merkur” og ”Drauen” i sentrum for utstillingen In Cod We Trust. Utstillingen fokuserer på kvinnenes innsats foran lofotfisket i eldre tid, og på den internasjonale handelen med klippfisk og tørrfisk som råstoff i fremmede lands mattradisjoner. Bildespillet ”Fiskelykke” tar publikum med på lofotfiske i en rekonstruksjon av ”Drauen”.
Mortengården kommer fra Straumshamna på Kvaløya. Huset har fått navn etter Morten Andreassen, født 1876, som var den siste av si slekt som bodde i Straumshamna. Husets eldste del er ei lita toroms-stue oppført i andre halvdel av 1700-tallet. I gode år rundt 1850 ble Mortengården laftet opp i to etasjer, den fikk nytt kammers, ytre panel og en vakker dørportal i empirestil med initialer og årstall. Slik huset framstår i dag er det en typisk representant for den såkalte midtgangstuen. Skal vi bedømme etter størrelsen, må jordbruk og fiskeri ha gitt god avkastning for byggherre Hans Simon Kristoffersen. Mortengården var bebodd til 1950-tallet. Den ble deretter overtatt av Troms Folkemuseum og ført opp i Folkeparken som en av de første bygningene som kunne vises fram for interesserte.
Utstillingene i Kvitnesgården og Stornaustet kan besøkes i sommersesongen. For nærmere informasjon om åpningstider og arrangementer i Folkeparken, kontakt Perspektivet Museum på tlf. 77 60 19 10 eller følg med på våre nettsider.
Straumen gård
Straumen gård ligger vakkert til i Straumsbukta på Kvaløya, ca. fire mil fra Tromsø sentrum. Anlegget ligger like ved utfartsstedet Hella og riksvegen til Sommarøy, og er vel verd et besøk.
Da gården ble solgt og fraflyttet på begynnelsen av 1970-tallet, overtok Troms Folkemuseum et svært intakt og autentisk anlegg, med inventar og redskaper som hørte til på gården. I dag er Straumen gård lokalmuseum med historisk atmosfære for arrangementer, omvisninger og levendegjort undervisning.
Straumen gård består av ti bygninger, de fleste ført opp rundt midten av 1800-tallet. På rekke langs fjæra ligger husene for folk og matstell, mens fjøs, stall og låve ligger i ytterkant av tunet. Sjøhusene som hørte til anlegget, to naust og en sjå, er dessverre borte. Gården er tilsynelatende ikke blitt delt opp, slik at den gamle tunformen er bevart. Derfor kan vi glede oss over et usedvanlig kulturminne: et nesten intakt gårdsanlegg som i tillegg har fått beholde redskaper og inventar fra den gang det var liv i husene.
Straumen gård hadde gunstig beliggenhet i forhold til ressurser på land og sjø. Den ble også et sentralt samlingssted for folk i bygda. I en periode ble det holdt skole i stua, og fra Straumen gård foregikk både post- og godsekspedisjon.
På 1960-tallet ble gårdsdrifta lagt ned og gården solgt til Troms Folkemuseum. Museet overtok Bensjordstua fra nabogården og førte denne opp på eiendommen. Ved hjelp av offentlige tilskudd og stor dugnadsinnsats fra lokalbefolkningen, ble det vakre gårdsanlegget restaurert og tatt i bruk som lokalmuseum.
Hver høst samles flere hundre skolebarn på Straumen Gård for å delta i DKS-prosjektet «En kulturhistorisk reise til en nordnorsk kystgård».